Det virker!

Det er åtte dager siden jeg skrev om det å endre kurs. Jeg satt opp noen leveregler for meg selv om hvordan jeg skal komme meg ut av den onde sirkelen. Det har gått veldig lett, litt for lett egentlig! Det er nesten sånn at jeg må spørre meg selv, var det alt som skulle til?

Vel, jeg er svært klar over at den fasen jeg er i nå ikke bør være noen hvilepute, ikke i det hele tatt. Men jeg synes jeg må juble litt for meg selv, klappe meg selv på skuldra.

I denne fasen er det fort gjort å pluttselig få det for seg at det er greit å pelle på noe på huden, for nå har jeg jo kontroll. Litt skader jo ikke, det er jo så "koselig". Men jeg vet innerst inne at selv om det føles at jeg har kontroll, så er det å pelle litt det samme som å sette seg på toppen av en rutsjebane og ake seg utfor i full fart. Da havner jeg langt nede. Jeg har vært der så utrolig mange ganger før. Føler jeg har stålkontroll og lurer meg selv... Ikke søren om jeg skal gjøre det igjen, hvertfall ikke bevisst!

En annen ting som kan oppstå er at jeg havner i stressede situasjoner, det er en ting som av og til er umulig å unngå. Så da er spørsmålet om hvordan jeg skal takle det. Her er det fort gjort å flykte fra det vanskelige og inn i en verden som er "trygg". Det er her jeg må ha noen planer eller verktøy som kan redde meg fra å havne på badet forran speilet, eller som man kan kalle det "på kjøret". 
I stressede situasjoner kan jeg begynne å føle med fingrene på huden i ansiktet, på nakken, hodebunnden, ryggen og på håret. Det bør ikke være så skadelig der og da, men oppdager jeg en liten ujevnhet på huden som jeg må undersøke nærmere, da må jeg på badet og se på det i speilet... Og da blir jeg der!

Så hva skal bli min akuttmedisin mot rastløse fingre?
Jeg har faktisk ikke vært rastløs på lenge og ser ikke behovet for å ha med meg stressball over alt hvor jeg går. Men kanskje jeg burde legge ut noen slike så de er tilgjengelig? Det å sette seg på hendene og ta en timeout, kan være en idé, men klarer jeg å gjenomføre det dersom jeg er stresset? Å gjøre noe fysisk, som å trene eller gå en tur, det tror jeg absolutt kan være en god måte å komme seg bort på en god måte. Å slappe av kan også være løsningen, tror jeg. Er jeg sliten er det også fort gjort å bli rastløst. Jeg kan derfor utsette arbeidsoppgaver og ta en hvilepause.

Den viktigste medisinen i mitt liv mot det å pelle er å leve i balanse. Jeg må ikke pushe meg selv for hardt, ikke kreve for mye av meg selv, akseptere at jeg blir sliten, føle at jeg er god nok som jeg er... Det er viktig å variere dagene litt, komme seg ut en tur hver dag, gjøre noe jeg liker, spise jevnlig... Da blir jeg sterkere og kan tåle litt stress og holde meg unna pellingen.

Yes, jeg føler virkelig at jeg er på rett kurs nå! Deilig! :)

Å endre kurs

Helt siden min lille mini-transe i forrige uke har jeg tillatt meg å pelle på huden, litt hver dag. Det har vært for slitsomt å stå i mot når fristelsen har vært stor. Jeg snakker ikke om store sår og timer forran speilet, men akkurat nok skade og tidsforbruk til at jeg føler at jeg er i feil retning og at det tynger hverdagen min og ødelegger nattesøvnen. 

Før jeg sovnet i går tenkte jeg på hvordan jeg kan komme meg på riktig kurs igjen. Og hvorfor hadde det seg slik at jeg gikk meg vill?

Jeg tror at jeg gradvis har gitt meg selv tillateser som ikke er forenelig med det å bli frisk. Jeg har glemt å tviholde på nulltoleransen og det å se på de langsiktige målene mine. Når hjernen sier 'ok, bare én' så er det umulig å stå i mot. Da er grunnsteinen lagt. Mine tanker må spille på lag med målet mitt. Og disse tankene må jeg jobbe med. De skal jobbes kontinuerlig med!

Så hvordan skal jeg denne gangen endre kurs?

Jeg må rett og slett endre tankegangen, det er faktisk ikke greit å pelle på huden! Huden min er frisk og helt normal. Jeg skal ikke ta bort fett og hudormer, det er ikke ekkelt (har fremdeles vanskelig for å virkelig mene akkurat det siste)!
Repeterer jeg dette ofte nok kan dette være med og hjelpe meg til å holde fingrene av fatet.

Handlinger som jeg skal endre er det å stå for nærme speilet. Når jeg skal på toalettet går jeg ofte først bort til speilet for å studere litt aller først. Det er ikke greit! Skal jeg på toalettet skal jeg det og ikke noe annet. Når jeg vasker meg på hendene skal jeg se på hendene, og ikke i speilet.

Motivasjoner jeg skal ha med meg er følgende: Jeg vil være fri til å gå med lite makeup og singlet om sommeren, jeg vil føle meg vel når solen er sterk og huden blottes for alle detaljer. Jeg vil føle meg fri til å være impulsiv og det å kunne gå utendørs når jeg vil. Jeg vil være fri!

For de aller fleste er alt dette en selvfølge, men for meg er det umulig hvis jeg har klemt på huden eller er i en dårlig periode. Har jeg sår og arr på huden, føles det 100 ganger værre på innsiden og gir meg haugevis av begrensninger.

Confession: 30 min med hudplukking

Jeg har akkurat kommet meg bort fra badet etter en mini-transe. Jeg vil her beskrive hva som skjedde før, underveis og etter for å virkeliggjøre hendelsen for meg selv.  Kanskje noen kjenner seg igjen?

Kl 09.30-12.00: Jeg har hjemmekontor. Mange mailer skrives og sendes og jeg føler etterhvert at jeg er sliten og trenger en pause. Tenker at jeg kan ta en pause og legge dagens makeup siden jeg skal ut noen ærender senere. Først legge makeup, så spise lunsj for jeg er sulten, det er planen.

Kl 12.00: Jeg går på toalettet og har deretter planer om å legge dagens makeup. Før jeg starter med sminken ser jeg nærmere på huden og begynner å studere. Tenker at dette ikke er så lurt, men der fant jeg en sort prikk. Den må vekk. Jeg fortsetter å søke og studere, men underbevisstheten sier at jeg må stoppe. Jeg kan enda stoppe! Men jeg fortsetter. Jeg tar små pauser, går ett skritt tilbake og tenker at jeg skal starte med sminken. Men må ta en liten titt på huden engang til. Jeg tar flere slike tilbakeskritt, men blir trekt tilbake. Jeg finner flere ørsmå sorte prikker som jeg klemmer ut og det gir meg en god følelse når jeg får renset bort gromset. Jeg arbeider med lette bevegelser og er bevisst på at jeg skal ut etterpå så det kan ikke bli sår. Jeg har noen lette rosa merker på huden, noen små helvelser der jeg har klemt med neglene mine for å trykke ut hudormene. Jeg tenker nå at jeg har gått over en viss grense og en del av meg sier at nå er det for seint å stoppe, skaden har skjedd. Jeg fortsetter enda litt, men prøver å stoppe. Skal jeg gjøre noe annet eller skal jeg sminke meg? Jeg vil sminke meg. Føler at fingrene blir mer og mer rastløse. Pellingen går litt raskere. Så masserer jeg en god krem over ansiktet, prøver å få god sirkulasjon i huden sånn at rødheten kanskje raskere forsvinner. Prøver å massere bort skaden jeg har påført meg.

Kl 12.30: Jeg begynner å sminke meg. Da ringer telefonen. Etter telefonsamtalen føler jeg meg mer ute av pellingen og det går lett å sminke seg. Etter sminken føler jeg meg trygg på at jeg ikke fortsetter og det synes ikke så godt at jeg har klemt. Jeg har litt dårlig samvittighet og er redd nakken min blir vond, men jeg graver meg ikke ned. Det går bra! Håret har jeg utslått siden jeg har et litt lysende sår bak øret og det svir litt.

Kl. 13.00: Jeg spiser lunsj og skriver skin-pick-rapport for å bevisstgjøre meg hendelsen. Det er godt å skrive ned, ofte ønsker jeg bare å feie slike hendelser bort og leve videre uten å jobbe med lidelsen. Jeg kommenterte et innlegg her på bloggen i går om at jeg hadde en liten angst for å få tilbakefall nå etter en hektisk jobbehelg. Her kom den, men jeg kom meg ut ganske raskt og jeg skal fullføre dagens gjøremål. Hadde det gått værre hadde jeg kanskje valgt å bli hjemme resten av dagen, men jeg føler ikke det var noe stort fall.

Dagens mål: Ikke pelle eller plukke på huden resten av dagen!
Når jeg først har fått det i fingrene litt tidlig på dagen, blir jeg ofte rastløs og får pelletrang utover dagen også. Jeg setter meg et lite og begrenset mål kun for i dag, det vil virke mer oppnåerlig. Lykkes jeg med dette målet vil morgendagen være mye bedre!

Ha en fin dag alle sammen!