Jippi - en frisk tanke!

Jeg ble så utrolig smigret i går. Jeg fikk et stort kompliment! Og enda føles det fantastisk å kjenne på denne tilbakemeldingen.

Jeg var ikke helt klar over det selv, men jeg ble fortalt at jeg hadde en FRISK TANKE! For en fantastisk følelse å få den tilbakemeldingen. Det kjennes som lykke - og troen på å bli helt frisk er definitivt styrket!

Jeg fortalte til min behandler om en situasjon hvor jeg var litt besatt av to steder i ansiktet hvor jeg måtte ha behov for en nål for å fjerne noe under huden. Hadde irritert meg over disse to stedene en stund, både ser og føler at det er klumper under huden. Jeg var på badet og fikk en følelse at NÅ måtte jeg finne en nål. Men så tenkte jeg: "Jeg vet ikke hvor jeg finner den nålen, gidder ikke å lete... Dessuten så blir det så vondt etterpå." Jeg visualiserte et hovent og rødt sår ved neseroten og på haken, kjente følelsen av hvor vondt slike sår føles når man stikker opp med nål og klemmer så det blør, og jeg så for meg at det ville være umulig å skjule sånne dype betente sår nå som solen står høyt på himmelen... Og ikke minst kjente jeg litt på følelse av at jeg kanskje ikke ville finne noe under huden alikevel - kanskje jeg tok feil. Det ville vært maks skuffelse i tillegg til å ha laget langvarige og vonde sår. "Nei, jeg gidder ikke alt det der!" Så gikk jeg ut av badet og fortsatte dagen min.

Jeg hadde ikke tolket denne tankerekken så mye selv, derfor var det en glede å få denne tilbakemeldingen. Den skal jeg bruke bevisst!

Faen!

Er bare så utrolig skuffet!!! Hater dette her! Føles helt forferdelig...

Bli-kjent-runde!

Jeg har registrert at vi har fått nye lesere her i bloggen og jeg har lyst å bli bedre kjent! Derfor har jeg satt opp noen punkter som vi alle kan kopiere og svare på i kommentarfeltet nedenfor. Dere kan selvsagt være anonyme og dere velger selv hvilke punkter dere svarer på:

Alder:
Sivil status:
Bosted:
Yrke:
Trich og/eller Skin Pick?
Utsatte områder:
Hva gjør denne lidelsen med deg?
Hvor gammel var du da du startet med dette?
Hvor mye hemmer lidelsen din hverdag?
Hvor gammel var du da du oppdaget at dette var en lidelse fremfor en 'uvane'?
Hvordan fant du ut at dette var en lidelse?
Hvordan jobber du for å bli frisk? / Hvilke tenknikker/hjelpemidler bruker du for å bli frisk?
Hvilke tanker har du om fremtiden?

Jeg starter med å fylle ut, så håper jeg at dere følger etter.
(Det er ikke plass til så mye tekst i kommentarfeltet, legg derfor igjen flere kommentarer for svarene sånn at du får med deg alt du har på hjertet:) 

Jeg lever :)

Oi, så mange inspirerende innlegg og kommentar siden sist jeg var innom bloggen. Jeg har ikke kunne prioritere bloggen den siste tiden selv om jeg har hatt lyst til å skrive. Den fritiden jeg har tatt meg har jeg brukt til meg selv og litt datafri, noe som jeg absolutt har trengt og det har vært veldig godt.

I dag derimot føler jeg veldig for å gi en liten oppdatering, mens det enda går ganske så bra :P

Sist innlegg jeg skrev (Det virker!) var jeg topp motivert, følte null trang og hadde 100% kontroll. Slik hadde jeg hatt det i åtte dager og det er nå nesten 2 uker siden. Jeg må si det har vært to flotte uker, jeg er stolt av meg selv. Jeg har hatt mange hyggelig gjøremål utenom jobb, men det igjen har ført til at jeg har fått et lite arbeidspress ved et par anledninger, etterfulgt av en slags tomhet etterpå. Både arbeidspress og tomhet gir meg trang. Heldigvis har jeg klart takle det veldig greit. Jeg ha ikke havnet i noen transe, men har klemt på huden ved et par anledninger og tatt meg i å føle på huden (ansikt, nakke, hodebunn). Det har umiddelbart gitt meg dårlig samvittighet og jeg har klart å stoppe. Jeg har ikke lyst til å kalle det tilbakefall, for jeg føler generelt at det går veldig bra og at jeg jobber med 'tricken' på en helt ny måte. Da jeg skrev sist innlegg visste jeg at trangen og rastløsheten ville komme tilbake på et eller annet tidspunkt. Ved å være klar over det, blir jeg heller ikke overrasket eller skuffet over at jeg kjenner trangen igjen. Jeg har ikke feilet eller gjort noe galt. Det er normalt for meg å ha trang, men fra nå av må jeg takle den på en annen måte enn å følge etter.

Jeg ser også at jeg kan unngå å få trang dersom jeg følger visse spilleregler i hverdagen, og på den måten styrke "immunforsvaret". Men jeg ser også nå hvor viktig det er å trene på å takle trangen, det er utfordrende og skummelt. Men når jeg ser at jeg klarer å lykkes med det også, ja, ved flere andleninger, da føler jeg også en ny selvtillit og livsglede.

Selv om dagen i dag er som et tomrom etter en fantastisk, intens og sosial dag i går, bør ikke det bety at jeg må finne tilbake til meg selv og stillheten min ved å studere alle porer i huden. Jeg kan puste dypt, se på solen og det vakre vårværet ute, høre fuglene, og virkelig kjenne at jeg har alle muligheter i verden for å ha det bra. Men da må jeg velge bort trangen!

Jeg velger friheten!