Det virker!

Det er åtte dager siden jeg skrev om det å endre kurs. Jeg satt opp noen leveregler for meg selv om hvordan jeg skal komme meg ut av den onde sirkelen. Det har gått veldig lett, litt for lett egentlig! Det er nesten sånn at jeg må spørre meg selv, var det alt som skulle til?

Vel, jeg er svært klar over at den fasen jeg er i nå ikke bør være noen hvilepute, ikke i det hele tatt. Men jeg synes jeg må juble litt for meg selv, klappe meg selv på skuldra.

I denne fasen er det fort gjort å pluttselig få det for seg at det er greit å pelle på noe på huden, for nå har jeg jo kontroll. Litt skader jo ikke, det er jo så "koselig". Men jeg vet innerst inne at selv om det føles at jeg har kontroll, så er det å pelle litt det samme som å sette seg på toppen av en rutsjebane og ake seg utfor i full fart. Da havner jeg langt nede. Jeg har vært der så utrolig mange ganger før. Føler jeg har stålkontroll og lurer meg selv... Ikke søren om jeg skal gjøre det igjen, hvertfall ikke bevisst!

En annen ting som kan oppstå er at jeg havner i stressede situasjoner, det er en ting som av og til er umulig å unngå. Så da er spørsmålet om hvordan jeg skal takle det. Her er det fort gjort å flykte fra det vanskelige og inn i en verden som er "trygg". Det er her jeg må ha noen planer eller verktøy som kan redde meg fra å havne på badet forran speilet, eller som man kan kalle det "på kjøret". 
I stressede situasjoner kan jeg begynne å føle med fingrene på huden i ansiktet, på nakken, hodebunnden, ryggen og på håret. Det bør ikke være så skadelig der og da, men oppdager jeg en liten ujevnhet på huden som jeg må undersøke nærmere, da må jeg på badet og se på det i speilet... Og da blir jeg der!

Så hva skal bli min akuttmedisin mot rastløse fingre?
Jeg har faktisk ikke vært rastløs på lenge og ser ikke behovet for å ha med meg stressball over alt hvor jeg går. Men kanskje jeg burde legge ut noen slike så de er tilgjengelig? Det å sette seg på hendene og ta en timeout, kan være en idé, men klarer jeg å gjenomføre det dersom jeg er stresset? Å gjøre noe fysisk, som å trene eller gå en tur, det tror jeg absolutt kan være en god måte å komme seg bort på en god måte. Å slappe av kan også være løsningen, tror jeg. Er jeg sliten er det også fort gjort å bli rastløst. Jeg kan derfor utsette arbeidsoppgaver og ta en hvilepause.

Den viktigste medisinen i mitt liv mot det å pelle er å leve i balanse. Jeg må ikke pushe meg selv for hardt, ikke kreve for mye av meg selv, akseptere at jeg blir sliten, føle at jeg er god nok som jeg er... Det er viktig å variere dagene litt, komme seg ut en tur hver dag, gjøre noe jeg liker, spise jevnlig... Da blir jeg sterkere og kan tåle litt stress og holde meg unna pellingen.

Yes, jeg føler virkelig at jeg er på rett kurs nå! Deilig! :)