Vi er en gruppe personer som jobber mot et liv uten 'skin picking' og 'hair pulling', såkalt dermatillomania/dermatillomani og trichotillomania/trikotillomani. Det er lite kunnskap å oppdrive om disse lidelsene her i Norge og mange sliter med dette i ensomhet. Med denne bloggen vil vi dele informasjon, erfaringer og tips, noe som vi håper vil være til hjelp for andre og hverandre.
lørdag 17. mars 2012
Faen!
Er bare så utrolig skuffet!!! Hater dette her! Føles helt forferdelig...
Husk at ingen dømmer deg hardere enn deg selv.. Finn styrken til å ikke la dette knekke deg, men heller hjelpe deg på veien til et pellefritt liv! Vi er fler! <3
Denne gangen ble jeg overumplet av min egen pelling - kom som lyn fra klar himmel... Føltes som et ekstra stort nederlag, så måtte ta en skikkelig alvorsprat med meg selv! Mest av alt hadde jeg lyst til å late som ingen ting var hendt, ta på en haug med sminke og spille bild, men vet det ville ende opp med angst og dårlig overspill. I stedet tok jeg meg selv i nakken, fotograferte en del av skaden og publiserte her. Lot meg selv kjenne på den vonde følelsen. For meg var det viktig å erkjenne følelsen og gjøre den gjeldende. Feies det bort under tepppet, får man ingen sjanse til å jobbe med lidelsen. Det blir bare en vond verkende byll... Selv om det var forferdelig å blogge om hendelsen like etter transen, tror jeg at jeg lærte noe av det. Sånn som nå f.eks når jeg ser bildet og ordene, så vil jeg ikke tilbake til det!
Tror du gjør noe veldig riktig der! Å kjenne- og erkjenne følelsene rundt pelling er et viktig steg i å bli kjent med sykdommen og seg selv, har jeg merket. På den måten blir det lettere å bekjempe dermatillomanien og kanskje ikke føle at man faller så sammen når man først peller. Du er et sterkt menneske selv om du føler deg uendelig svak når du først peller - du er tøff som legger ut bilde! Hurra for deg!
Husk at ingen dømmer deg hardere enn deg selv.. Finn styrken til å ikke la dette knekke deg, men heller hjelpe deg på veien til et pellefritt liv! Vi er fler! <3
SvarSlettTakk, HC!! :) Det er sant det du skriver...
SvarSlettDenne gangen ble jeg overumplet av min egen pelling - kom som lyn fra klar himmel... Føltes som et ekstra stort nederlag, så måtte ta en skikkelig alvorsprat med meg selv! Mest av alt hadde jeg lyst til å late som ingen ting var hendt, ta på en haug med sminke og spille bild, men vet det ville ende opp med angst og dårlig overspill. I stedet tok jeg meg selv i nakken, fotograferte en del av skaden og publiserte her. Lot meg selv kjenne på den vonde følelsen. For meg var det viktig å erkjenne følelsen og gjøre den gjeldende. Feies det bort under tepppet, får man ingen sjanse til å jobbe med lidelsen. Det blir bare en vond verkende byll... Selv om det var forferdelig å blogge om hendelsen like etter transen, tror jeg at jeg lærte noe av det. Sånn som nå f.eks når jeg ser bildet og ordene, så vil jeg ikke tilbake til det!
Tror du gjør noe veldig riktig der! Å kjenne- og erkjenne følelsene rundt pelling er et viktig steg i å bli kjent med sykdommen og seg selv, har jeg merket. På den måten blir det lettere å bekjempe dermatillomanien og kanskje ikke føle at man faller så sammen når man først peller. Du er et sterkt menneske selv om du føler deg uendelig svak når du først peller - du er tøff som legger ut bilde! Hurra for deg!
SvarSlettTakk for støtten og gode ord, HC! Nå følte jeg meg litt sterk på en litt svak dag ;)
SvarSlett